På Ytterøy har det vært gjort funn av spor etter bosetting som går mer enn 5000 år tilbake i tid. Den gangen sto havnivået høyere enn i dag og øya var delt i to ved eidet mellom Øvre og Prestegården. Eidet har tydelig vært et sentralt møtested fra gammel tid der det finnes spor etter flere gravhauger og oldsminner, noe som senere nok ga kirkestedet en naturlig plassering.

Helleristninger vitner om steinalder og fangstfolk, men også jordbruksbosettinga er svært gammel. Som ellers i Innherred skriver de eldste gårdene seg fra før vår tidsregning. Arkeologiske funn som gravhauger, gravanlegg og andre funn, vitner om tett bosetting.

Gruvedrift. Bergverksdrifta med kobbergruver på Ytterøy skriver seg tilbake til tidlig på 1500-tallet. Dette gjør gruvene her til et av landets eldste bergverk, kanskje det aller første skriftlige dokumenterte bergverket i Norge (1516).

Kobberkis-gruvene ble drevet med kortere og lengre mellomrom fra sin start helt fram til 1861, da det store svovelkis-eventyret begynte for fullt. Ytterøy-gruvene ble fort landets største leverandør av svovelkis og eksporten til England ble en viktig virksomhet. I topp-året 1867 var oppunder 500 mann i arbeid i gruvene, som gjorde dette til landets største arbeidsplass, og over 25% av verdensproduksjonen av svovelkis kom fra Ytterøy. Gruvene var i 25 år eid av et engelsk selskap, og man kan i dag fortsatt se den innflytelsen fra engelskmennene gjennom engelske gårdsnavn og hager.

Gruvedrifta ble avviklet i 1912, men vi kan fortsatt se tydelige spor etter den i form av sjakter, steintipper og gruveinnganger. Fra 1916 til 1970 ble det utvinnet kalk i åpne dagbrudd fra Lønvik og Sandstad mot den vestre siden av øya.

Ved fergeleiet er det reist en minnestøtte over de 7 som omkom i leirraset som skjedde nært gruvene i 1870.

«Kjempen Henrik Brustad» (1844-1899), den mest berømte personen fra Ytterøy. Han gikk i sin tid for å være verdens største og sterkeste mann med sine 226 cm og løftekapasitet på 500 kilo. Han brukte sine krefter ved fremvisninger og på sirkus. Han jobbet blant annet ved det kjente Barnum’s Circus i Amerika. På sine opptredener kunne han løfte et melassefat på 300 kilo på fri hånd og løfte fullvoksne menn på strak arm. Ytterøy Ungdomslag reiste i 1946 bautaen «Stor-Henrik Støtta» til minne om han. Støtta kan sees fra hovedveien på den indre delen av øya.

På bildet Henrik Brustad (t.v.) sammen med broren som var 185 cm lang!

Ytterøy Bygdetun – Gården Øvre Bjørvik med sitt typiske trønderske firkant-tun, er et gårdsanlegg som har stått uforandret siden 1950, selv om det har vært i drift fram til 1990. Gårdsanlegget er et bygdemuseum og er åpent midt på sommeren.

Ytterøy Kirke – Bygd i 1889 er typisk for tidsperioden. Men kirkestedet Eid er svært gammelt, og mye tyder på at det har stått kirke der siden kristendommen kom til landet.

På den gamle kirkegården står det støtte over eidsvollsmannen kaptein Georg Ulrik Wasmuth som døde høsten 1814, bare 26 år gammel. Han var sjef for «Det 1. Trondhjemske Regiment» og representerte det militære på Eidsvoll i 1814.

«Klokkesteinen» – Står like ved hovedveien mellom Øverlandet og Prestegården. Denne bautasteinen står på ei gravrøys fra yngre jernalder. Bautasteinen har runetegn fra det yngre runealfabetet, men bare noen få av dem er lesbare i dag. Tradisjonen sier at «når det ringes med kirkeklokkene snur steinen seg».

Jørstadsjøen Dampskibskai er unik som gjenværende dampskipsbrygge i Trondheims-fjorden. Kaia ble bygd i 1930 og var anløp for rutebåtene som trafikkerte på fjorden.

Venterommet er ei tidligere husmanns-stue og størrelsen forteller mye om boforholda på plassene under verkstida på 1800-tallet.

Røvik kirkested. Erkebiskop Aslak Bolt – erkebiskop 1428-50, var eier av de fleste gårdene på Ytterøy og hadde Røvik som en av avlsgårdene sine. Erkebiskopen hadde kirke på gården. Historielaget har reist minneplate på stedet.