Ytterøy ligger i Trondheimsfjorden og hører til Levanger kommune. For å komme hit må du ta ferga fra Levanger sentrum, en fergetur som tar ca. 30 min. Innbyggertallet er ca. 550, men om sommeren øker folketallet betraktelig.
I dag er det ca. 190 hytter/fritidsboliger, men mange kommer hit også på dagsturer for å sykle, gå turer i det vakre kulturlandskapet eller for å kose seg i fjæra.
Øya har da også med rette fått tilnavnet «Trondheimsfjordens Perle». Landbruk er den viktigste næringsveien, men her er det også bilverksteder, båtslipp/småbåthavn, butikk, rådyrskinn-verksted, gårdsbedrift med pølsemakeri, kafé, skole, barnehage m.m.

Ytterøys historie går flere tusen år tilbake, og det er funnet spor etter bosetting som går mer enn 5000 år tilbake i tid. Den gangen sto havet høyere enn i dag og øya var delt i to ved eidet mellom Øvre og Preste-gården. Ytterøy var et knutepunkt i den tida da fjorden var hovedvegen.

Helleristninger vitner om steinalder og fangstfolk, men også jordbruksbosettinga er svært gammel. Som ellers i Innherred skriver de eldste gårdene seg fra før vår tidsregning. Arkeologiske funn som gravhauger, gravanlegg og andre funn, vitner om tett bosetting.

Gruvedrift. Bergverksdrifta med koppergruver på Ytterøy skriver seg tilbake til tidlig på 1500-tallet. Dette gjør gruvene her til det eldste bergverket i landet.

Kopper- og kopperkisgruvene ble drevet med kortere og lengre mellomrom fram til 1861. Markedet for svovelkis var stort og utskipning av kis til England ble en viktig virksomhet. I topp-året 1867 var 455 mann i arbeid i gruvene, og det ble utvunnet 20-30 % av verdensproduksjonen.

Gruvedrifta ble avviklet før 1. verdenskrig (1912), men vi kan fortsatt se tydelige spor etter den i form av ovner, sinker og gruveinnganger. Drifta av kalkbruddene varte til ca. 1970.

Nær fergeleiet er det reist en minnestøtte over de 7 som omkom i leirraset som gikk ved gruvene i 1870.

«Kjempen Henrik Brustad» 1844-1899, fra Ytterøy. Han gikk i sin tid for å være verdens største og sterkeste mann med sine 226 cm og løftekapasitet på 500 kilo. Han brukte sine krefter ved fremvisninger og på sirkus. Han jobbet blant annet ved det kjente Barnum’s Circus i Amerika. På sine opptredener kunne han løfte et melassefat på 300 kilo på fri hånd og løfte fullvoksne menn på strak arm. Ytterøy Ungdomslag reiste i 1946 bautaen «Stor-Henrik Støtta» til minne om han. Støtta kan sees på rundturen på øya.

På bildet Henrik Brustad (t.v.) sammen med broren som var 185 cm lang!

Ytterøy Bygdetun – Gården Øvre Bjørvik med sitt typiske trønderske firkant-tun, er et gårdsanlegg som har stått uforandret siden 1950, selv om det har vært i drift fram til 1990. Gårdsanlegget er et bygdemuseum og er åpent midt på sommeren.

Ytterøy Kirke – Bygd i 1889 er typisk for tidsperioden. Men kirkestedet Eid er svært gammelt, og mye tyder på at det har stått kirke der siden kristendommen kom til landet.

På den gamle kirkegården står det støtte over eidsvollsmannen kaptein Georg Ulrik Wasmuth som døde høsten 1814, bare 26 år gammel. Han var sjef for «Det 1. Trondhjemske Regiment» og representerte det militære på Eidsvoll i 1814.

«Klokkesteinen» – Står ved veien ikke langt fra kirka. Denne bautasteinen står på ei gravrøys fra yngre jernalder. Bautasteinen har runetegn fra det yngre runealfabetet, men bare noen få av dem er lesbare i dag. Tradisjonen sier at «når det ringes med kirkeklokkene snur steinen seg».

Jørstadsjøen Dampskibskai er unik som gjenværende dampskipsbrygge i Trondheims-fjorden. Kaia ble bygd i 1930 og var anløp for rutebåtene som trafikkerte på fjorden.

Venterommet er ei husmanns-stue og størrelsen forteller mye om boforholda på plassene under verkstida på 1800-tallet.

Røvik kirkested. Erkebiskop Aslak Bolt – erkebiskop 1428-50, var eier av de fleste gårdene på Ytterøy og hadde Røvik som en av avlsgårdene sine. Erkebiskopen hadde kirke på gården. Historielaget har reist minneplate på stedet.